Dette skjer når vi legger ned en planovergang

Mange planoverganger ligger på offentlig vei og reguleres i eget lovverk. Denne teksten handler om bruken av planoverganger på private veier.

Da jernbanene ble bygget, fikk grunneierne og rettighetshaverne en formell bruksrettighet til å krysse jernbanen (kryssingsrett). Den som har en bruksrettighet kalles bruksrettshaver.

I dag tillates det ikke lenger å bygge nye planoverganger på norsk jernbane, men det kan være aktuelt at Bane NOR gir nye rettigheter til å krysse jernbanen på allerede eksisterende planoverganger. De nye bruksrettighetene blir til på ulike måter. Det mest vanlige er når eiendommer med bruksrett blir delt opp. Da gis også de nye eiendommene som oppstår en bruksrettighet. Dette kalles avledede rettigheter.

Flere steder krysser folk en planovergang til fots, på sykkel eller i bil. Slik alminnelig ferdsel kalles i juridiske termer for «tålt bruk». Det betyr at Bane NOR midlertidig tillater at planovergangen blir brukt, men uten at den som krysser har noen formell rett til bruk av planovergangen. Derfor kan en slik tillatelse trekkes tilbake av Bane NOR. Det skjer for eksempel når en planovergang legges ned og fysisk sperres for trafikk. 

Hvis du er bruksrettshaver, vil Bane NOR kontakte deg for å inngå en avtale. For oss er det viktig med en god dialog og et godt samarbeid gjennom denne prosessen. Dette er en rettslig prosess der vi ønsker å komme til en minnelig avtale med grunneierne. I mange tilfeller oppnås det enighet. Hvis det ikke er mulig, kan Bane NOR søke Jernbanedirektoratet om å kunne ekspropriere (trekke tilbake bruksrettigheten). Du kan lese mer om gjennomføring av grunnerverv og ekspropriasjon her.

Deretter starter prosessen med å fysisk stenge planovergangen.

Før det skjer kan det være nødvendig å gjennomføre noen tiltak. Det kan være fjerning av grinder, lemmer og skilt, og etablering av linjegrøfter. Dette blir i så fall gjort og betalt for av oss.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å bygge en ny adkomstvei, eller gi grunneieren rett til å bruke en annen vei, før planovergangen stenges. Vi sørger for den praktiske gjennomføringen av dette.

Innløsning kan også innebære at planovergangen stenges uten at det tilbys et alternativ, hvis det ikke vurderes som nødvendig. 

Da jernbanene ble bygget, delte skinnegangen mange private eiendommer i to eller flere deler. For at grunneierne skulle kunne bruke eiendommene sine som før, måtte de ha mulighet til å krysse jernbanen.

Det ble løst ved bygging av broer eller underganger, men i all hovedsak ved at veier krysset over jernbanelinja i plan – såkalte planoverganger. De som mistet areal til den nye jernbanen, fikk erstatning for det.

Fastsettelse av summen skjedde i forbindelse med ekspropriasjonsskjønn, som er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten.